søndag 19. juni 2011

Fascinerende Hurtigruta!

Hurtigruta er det folk prater og skriver om i disse dager. Jeg synes det er fascinerende at en båttur fra Bergen til Kirkenes har vakt så stor oppsikt. Men samtidig jubler jeg for NRK som gjennomfører seilasen på direkten - minutt for minutt. Det banker varmt i mitt NRK-hjerte nå :)

Jeg har ikke så dilla at jeg ser bare på Hurtigruta, men jeg svitsjer ofte innom NRK2. Det må jeg innrømme. Og da er det for å se om den er nært en havn eller ikke. Det er både litt rart og rørende å se hvor stor oppmerksomhet denne skuta får på sin ferd nordover. Folk vinker og vifter med flagg, korps spiller og det arrangeres Hurtigrutas dag flere steder.

Nerven for samfunnene langs Norskekysten kalles den, og det tror jeg på. Og det tror jeg på fordi jeg nylig med egne øyne har sett Hurtigruta ankomme to havner i Finnmark. Den får folk til å ta spaserturen til kaia, både med og uten hund. Det beviser at folk følger med på denne tradisjonsrike og ærverdige skuta, med eller uten NRKs kameraer på slep.

I sommer skal vi kjøre ut til Hamningberg her i Finnmark fylke. Det er en bygd som stedets siste innbygger forlot i 1964. Hurtigruta dro sikkert forbi Hamningberg i den tida. Ikke vet jeg. Men den klarte hvertfall ikke holde liv i nettopp det samfunnet. Det er veldig synd. Men det var garantert ikke Hurtigrutas skyld at folk forlot Hamningberg. Der var nok helt andre og mer kompliserte ting som avgjorde bygdas skjebne.
Men jeg håper at alle de som seiler med Hurtigruta får høre om Hamningberg når de seiler forbi. At slike forlatte samfunn finnes det så altfor mange av. Jeg håper at noen forteller dem at Vardøs innbyggere frykter at det samme skal skje med deres by. At det er en snøballkrig som skaper liv og røre i nettopp denne byen, dog kun en gang i året, men men. Liv og røre som fisken i havet skapte i gamle dager. Den gang havet ikke var så svart som nå.

Fascinerende Hurtigruta. Nå legger den til kai i Brønnøysund. Stedet der alt som foregår i Norge blir registrert, det være seg registrering av en bil eller en konkurs. Folkene på Brønnøysund vet det meste som skjer av nevneverdige ting i vårt land. Kanskje de vet hva som skjedde med Hamningberg? Og kanskje de vet utfra statistikkene sine om det lar seg gjøre å vekke et dødt sted til liv igjen...?

Langt inni meg kjenner jeg at jeg gleder meg sammen med alle som jubler for MS Nordnorge på det andre døgnet. Måtte denne seilasen bringe noe godt med seg for alle langs vår vakre, langstrakte kyst. At fremtiden for folk ser lovende ut. Så får vi se Hurtigruta seile i fremtida også, der den fortsatt fungerer som nerven for kystsamfunnene våre.

fredag 10. juni 2011

Skal, skal ikke?

Jeg har drevet med litt rote-rydding her om dagen da vi hadde to dager med pissregn her i Karasjok.
Rote-rydding er et veldig fint tidsfordriv som jeg har holdt på med så lenge jeg kan huske.

Prinsippet for rote-rydding er som følger:
1. trekk ut alle ting fra f.eks klesskap eller skuffer = roting
2. begynn å sortere alt som ligger på gulvet foran deg = rydding
Til slutt finner du mange ting du kan kaste, ting du hadde mista og ikke minst, ting du hadde glemt.

Jeg fant noen bilder. Jeg hadde ikke glemt dem, og ikke mista dem heller. Jeg hadde bare glemt at de lå i akkurat DEN skuffa...
Vel, de bildene inneholder blant anna det sort-hvitt bildet som er her på bloggen min. De bildene er tatt sommeren 2002 hos dyktige Bente Monica Hætta. Og jeg har innimellom tatt dem frem og sett på dem. Altså de gangene jeg rote-rydder.
Vel, de dukket opp igjen nå også. Og det var da jeg satte meg godt til rette og lurte på hvorfor i alle dager jeg fant på å klippe det lange håret mitt kortere?!

I 2002 hadde jeg mørkt langt hår (faktisk det lengste jeg noen gang har hatt), og jeg kledde det. Men, så i 2005 har jeg plutselig blondt litt kortere (halvlangt) hår. Og da var jeg også fornøyd med håret som det var akkurat da. Men, jeg kan ikke huske hvorfor jeg gikk tilbake til å bleke det igjen. For nå i 2011 er jeg mørk på håret igjen. Så da er det åpenbart noe jeg liker. Hvorfor har jeg da innimellom bleket det igjen, når jeg til syvende og sist farger det mørkt igjen en stund etterpå?

Med de spørsmålene sitter jeg derfor her og lurer på "skal, skal ikke"? Jeg har mørkt hår nå, men har fått innmari lyst til å bleke det igjen. Hmmmm, et sånt evig dilemma... Jeg vet jo at jeg kler mørkt hår bedre enn blondt. Likevel lengter jeg av en eller anna grunn til mine blondinedager.

Jeg får heller spørre "skal, skal ikke" angående lengden på håret mitt nu. Langt eller halvlangt? Klarer jeg å spare til 2002-lengden? Det får bli mitt hår-mål i 2011. Å få samme hårlengde som for 9 år siden. Kanskje jeg da føler meg fotogen igjen??? For nu er jeg veldig misfornøyd med bildene som blir tatt av meg. Til og med dyktige Bente Monica hadde vel ikke klart å knipse bilder av meg nu som jeg ville blitt 100 % fornøyd med.

Skal, skal ikke? Ok, skal! Så i 2012 er jeg vel litt mer langhåret enn nu. Dere får se det bildet som knipses da, som jeg synes er det beste.... ;)

God pinsehelg!

torsdag 2. juni 2011

Her er formørkelsen, og jeg har sett den med egne øyne!

Dette er et av bildene jeg fikk tatt i går av midnattssolformørkelsen.

Det var en meget spesiell opplevelse, og jeg er glad for at samboeren gidda å bli med meg ut av bygda for å se på formørkelsen!

onsdag 1. juni 2011

Venter på midnattssolformørkelse

Sent i kveld 1. juni skal det være midnattssolformørkelse. Jeg visste ikke at det var noe som het det, men det høres så fascinerende ut at jeg skal se etter den. Jeg som så mange andre her i Nord-Norge.

NASA følger også med på denne formørkelsen. Fordi den går ikke an å se så mange steder på jordkloden.

Solformørkelser og måneformørkelser er noe som skjer sjelden visse steder på jorda, så det at denne type formørkelse er særegent for Skandinavia, er jo bare fint. Vi fortjener jo også at det er noe som er "bare vårt". Som gjør vår del av verden til noe spesielt. Ikke det at vi ikke har spesielle ting her utenom formørkelsen.

I Skandinavia finnes mitt folk, samene. Vi er spesielle fordi vi har eget språk, egne klær og tradisjoner. Vi bor i fire land, og i alle disse landene har man utrolig mye mygg. Hvis ikke det er spesielt, så vet ikke jeg... Og mygga varer lengre enn en midnattssolformørkelse, så da er vel det mer spesielt? Sikkert ikke, for jeg har aldri hørt at NASA gidder å følge med på myggsvermene våre.

I det nordligste Skandinavia finnes det spesielt dårlige veier. Jeg trur det er den spesielle naturen vår som gjør det. Ny og fin asfalt er fin kun i noen år før den er sprukket og humpete. Så det turistene våre får se når de kommer hit, er ekstremt vakker natur der de suser avgårde på veier som er ekstremt dårlige. De føler sikkert at de har kommet til verdens ende, og det er garantert en spesiell følelse!

Her jeg sitter, så må jeg tenke over hva som egentlig er spesielt og særeget med stedet jeg bor. Det er vel kanskje ikke så mye i mine øyne, men for dem som besøker Finnmark så er det vel det. Like mye som jeg synes at andre land har sine særegenheter når jeg besøker dem. Noe som er spesielt for meg, er Eiffeltårnet i Paris. Og det er ikke sikkert jeg hadde syntes det hvis Eiffeltårnet sto i Karasjok. Da ville den vært dagligdags.

Men midnattssola er og blir noe spesielt, for meg som for turistene som kommer hit for å se den. Den gir så mye glede når den endelig er her, og da kjenner jeg hvor mye jeg har savna den.

Så jeg kjenner nå at jeg gleder meg til å se midnattssolformørkelsen. Bare noen timer igjen. Og heldigvis forsvinner sola bare for en liten stund denne gang. Den har jo nettopp kommet, så det ville vært ille å "miste" den igjen.

God formørkelse til alle som får sett den! Kanskje jeg klarer å få tatt bilde av den. Hvis jeg får det til, så publiserer jeg det her :)