En sommer er (snart) over

Mine fire ferieuker er en saga blott, og på mandag er det tilbake på jobb. Kan ikke si at det er fælt å tenke på, fordi vi går en spennende tid i møte på arbeidsplassen min. Og det er fint å få være en del av det som skal gjennomføres kommende høst.

Været har ikke vært det beste mens jeg har feriert, og det var noen dager jeg må innrømme at jeg gikk inn på restplass.no for å se om ikke det dukka opp et spennende og ikke altfor dyrt alternativ til varme og solrike strøk. Det fantes ganske mange, men så er det ikke alltid like lett å hive seg på første fly når man er hundeeier. Derfor ble det en uke i campingvogn i Sverige sammen med min kjære og hundene våre.

Campingvognlivet har sin sjarm. Det å sovne er faktisk veldig lett i vogn, særlig hvis det regner. Dryppinga høres mye bedre enn i et hus, og rytmen og lyden av regndråpene vugger i allefall meg fort i søvn. Derfor likte jeg regnet også, særlig hvis det falt om natta....

Jeg liker å puske med mitt her hjemme når jeg har fri fra jobb, men i år ble det ikke gjort så veldig mye. Garasjen ble ikke ferdigmalt denne ferien heller, men jeg fikk beisa trappa og verandaen! Så har jeg i tillegg malt litt småmøbler, hengt opp noen lamper og slikt. Det er et tegn på at jeg har kost meg skikkelig.

For den som ikke tenker som meg høres det vel litt koko ut å bruke ferien sin til sånt arbeid. Men, sånn er jeg skrudd sammen, og trives med det.

Nu skal denne frihelga brukes til akkurat det jeg har lyst til, men jeg vet ennå ikke hva det er. Jeg finner nok på noe!

Lev vel, alle som en

Vårt lille land

"I Norge så henger vi votter og luer i trærne når noen har mistet dem. Det synes jeg er veldig tøft. Det liker jeg"
Dette er ordene til Audun Hågå, overlevende fra Regjeringskvartalet. Det var så enkelt sagt, men en god beskrivelse av dette lille landet vi lever i.

Vårt lille land, sa vi for to år siden. Vi var der for hverandre.
Jeg håper at alle som har hatt en tung dag idag slapp å være alene, og at de har noen å støtte seg til. Ingen har godt av å være alene i sorgen. Håpet er at den blir lettere for hver dag som går, og at sorgen viser dem veien videre.

Verden går videre, og store gleder får også plass på en dag som denne. For idag fikk britene en ny liten prins. Der er det en hel nasjon som gleder seg sammen med de nybakte foreldrene, mens vi i dette lille land har annet i våre tanker.

Vårt lille land. Vi er her fortsatt, og fortsatt viser folk vilje til samhold og toleranse. Måtte dette vare. Måtte vi aldri glemme å vise medmenneskelighet og varme til hverandre. For det er det som gir oss som folk og samlet samfunn en sjanse til å bli bedre og tryggere.

Tidenes måned er over!

Jeg har hatt tidenes måned. Og gjett om jeg har reist denne måneden!
Jeg har vært på mange forskjellige reiser, og de har vært innholdsrike på hver sin måte.

Truth about love - Oslo 25.5.13

Min intense reiseperiode startet med en tur jeg har gledet meg til fra desember 2012. Det var tid for konsert med min heltinne Pink, på Telenor arena. Sammen med min kjære mann fikk jeg endelig oppleve henne live, og kunne konstatere at jeg fortsatt er fan av dama. Med tårer i øynene på flere av låtene ble det en opplevelse jeg ikke glemmer så lett.

På akvarium i Barcelona

Uka etter fortsatte min reising. Det var tid for min datters klassetur til Barcelona. En uke i et land jeg ikke har vært i før, sammen med mange mennesker jeg ikke kjenner så veldig godt. Vi fikk sett byen, med ganske mye av det den hadde å tilby. Og gjett om folk (les: jentene) fikk shoppa! De lærte La Rambla å kjenne veldig godt. Jeg fikk muligheten til å besøke det eneste jeg hadde på lista mi, nemlig Sagrada Familia. Jeg kjente meg andektig fra første steg inn i denne katedralen som aldri blir ferdig. Jeg har lært en ting på mine reiser til utlandet - kirkebygg er verdt å besøke. Virkelig. Og dette bygget står høyt oppe på lista over vakre bygg jeg har besøkt.

Utenfor Sagrada Familia

Inne i Sagrada Familia

Å komme hjem til Karasjok er herlig etter en reise til fremmede strøk, og det var fint å kunne traske tur opp til Iskuras sammen med mannen min. Spor etter bjørn var det der, men vi lot oss ikke skremme. Slike turer gjør at man lader batteriene så man klarer å gjennomføre enda flere reiser.... Jeg hadde nemlig flere reiser i vente - nemlig jobbreisene mine.

Fine rommet mitt på flunke
nye hotellet Scandic Bystranda

Først durte jeg avgårde til en by jeg har besøkt for 10 år siden. Kristiansand. Det regnet så mye mens jeg var der at det føltes som om jeg var i Bergen, hehehe... Men jeg fikk i hvertfall trent mens jeg var der. Og jeg overraska meg sjøl med å løpe på mølla kontinuerlig i 30 minutter. Stolt ble jeg!



Etter den turen ble det tid til å stikke nesa til hjembygda Kautokeino, for å hilse på tanteungen Katinka Marja for aller første gang. Søt liten jente som sov mesteparten av tida.

Goaski og Katinka Marja

Rommet mitt på Leangkollen

Uka etter Kristiansand pekte nesa atter en gang sørover. Denne gang til Leangkollen. Den turen ble skikkelig koselig. Jeg fikk tatt turen over til Drammen og møtt en svigersøster jeg aldri har møtt før. Praten gikk lett i over 3 timer, og samtalene handlet om alt mellom himmel og jord. Henne håper jeg å kunne møte flere ganger. Så blir familien bestående av enda flere mennesker, og det er jo bare moro!

Beate og jeg i Drammen

Juni måned ble min reiseperiodes avslutning, og avslutningen ble perfekt.
Det ble avsluttet som det startet, nemlig sammen med min kjære mann - på en konsertweekend.

Vi la inn en ekstratur til Moss for å høre Toto. Ja, det er dem som synger Rosanna og Africa. Det pøsregnet mens vi var der, men jeg storkoste meg. Dagen etter var det tid for nok en favoritt, Green Day på Ullevål stadion. Vi to sammen med 19000 andre mennesker var en konsertopplevelse som virkelig var verdt turen.

Vi kom hjem igjen til Karasjok den 1. juli, og det endte med at jeg bestilte noen Green Day cd´er jeg ikke har fra før. Jeg er ennå ikke lei, med andre ord. Heller mer frelst.

Nu har jeg ferie, og jeg vet ikke om jeg skal reise noe mer nu. Kanskje det blir en campingtur et eller anna sted, hvem vet? Men for en gangs skyld har jeg ikke noen fastsatte planer, og det plager meg ikke.

Jeg ønsker meg sjøl og alle jeg er glad i en fantastisk sommer. For det har denne sommeren vært til nu. Varm og herlig og innholdsrik.

Joda, jeg elsker fortsatt livet. Ikke tvil om det :)