torsdag 14. november 2013

Sangens gleder og minner om synging

I høst har jeg sett en god del på tv, og det er to sorter programmer jeg liker veldig godt. Det er de programmene der noen styles opp og de programmene der noen synger.

Derfor har jeg fulgt med på Stjernekamp og The Voice. Like spennende hver gang å høre hvordan de synger, og hvem som blir stemt ut. Jeg, som mange andre samer, heiet spesielt på Agnete i Stjernekamp. Hun vant ikke, men innsatsen hennes var upåklagelig. En fantastisk dyktig ung dame, som har en stemme vi andre kan drømme om...

Og det var mens dette programmet rullet i sin andre sesong at jeg oppdaget hvor mye jeg savner å synge. Sang har alltid vært en del av meg, helt fra barndommen av. 

Jeg har fått høre at jeg i en periode av barndommen satte all min energi inn på å være den raskeste sangeren på søndagsskolen. Jeg sang i full fart, klart og tydelig og reiste meg opp da jeg var ferdig og sa til dem som fortsatt sang: "Er dere ennå ikke ferdige?" Min mor sendte meg et strengt blikk, men det hjalp ikke. Neste sang ble sunget enda fortere. Men jeg slutta med det der. Jeg oppdaga at det ikke var en syng-så-fort-du-kan-konkurranse, fordi ingen andre prøvde å slå meg. Da var det jo ikke noe moro... Min kjære mor var sikkert meget lettet over at jeg slutta med det der. 

Salmer var vanskelig, fordi de går opp og ned, og har mange og lange vers. Derfor var ikke kirkesang noe særlig. Der sang jeg med på de korteste salmene, så slapp jeg å anstrenge meg mens jeg sang. 

Det å konkurrere i noe man liker og føler at man behersker gir nok de fleste et kick og spenning. Derfor melder vel folk seg med på diverse sangkonkurranser også. Jeg synes at dagens unge er heldige, som kan hoppe fra den ene konkurransen til den andre. Idol, Norske talenter, The Voice og annet fantes ikke da jeg var ung. Men heldigvis fikk vi Sami Grand Prix til slutt! Der kunne amatører melde seg på og synge foran et ganske stort publikum. Det ga et rush og et kick, det må jeg innrømme. Litt skuffa over å ikke vinne, men mest gira over å ha fått synge foran så mange mennesker. 

Vel vel. Jeg skal slett ikke delta på noen sangkonkurranser, men jeg savner å synge. Så nå har begynt å synge litt forsiktig mens jeg går kveldsturer med hundene. Alldeles herlig å høre ABBA på øret, og slå følge på mine favoritter mens jeg går i raskt tempo. For dem som eventuelt måtte høre meg mens jeg går og synger så høres det kanskje ikke så pent ut. Men det bryr jeg meg ikke om. Det føles herlig.

Så nå skal jeg jammen begynne å synge igjen! Jeg vet ikke hvor, men jeg skal få det til. Jeg må bare få noen nye sanger ferdig først. Innen utgangen av 2014 skal jeg ha vært i studio og spilt inn noe nytt. Jeg har lytta gjennom mine gamle sanger, og lagt dem ut på SoundCloud. Artig å høre på dem igjen. Kanskje de gir meg inspirasjon til noen nye tekster? Jeg krysser fingre og skal skrive ned hver eneste idé jeg får.

Husk, utgangen av 2014... :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar