Jeg synes at dagene bare sprinter forbi. Jeg har ikke blogget siden februar, og nu er det allerede april. Ja, hvor forsvinner tida hen?
Man ser ikke tida. Man føler den heller ikke. Men man kjenner at den går, og at den har vært. Særlig de dagene man er skikkelig sliten kjenner man at man har brukt tid på ting.
Jeg har vært ganske sliten denne vinteren. Mange ting å fikse opp i, mange ting å rekke, mange ting å huske. Mange ting.... Mye tid....... Men det må gjøres, det er ingen vei utenom.
Det som har tatt mest av min tid denne vinteren, er min datters konfirmasjon. Det var tørklene som tok mest tid. Surre, knytte, surre og knytte. Men jeg ble ferdig, og resultatet ble bra. Og jenta så bra ut også, så da var det verdt den tida det tok.
Jeg regner vanligvis ikke så mye på hva jeg bruker tida på, men det har jeg faktisk fundert litt over i det siste. Kanskje det er fordi jeg synes at tida har gått så innmari fort? Det var liksom jul for noen uker siden, og nu er allerede påska over. Nei, den tida har forsvunnet uten at man merker til det.
Jeg gleder meg til nye ting å bruke tid på. Jeg vet ennå ikke hva det er, men det gjør ingenting. Skal leve litt som en fri sjel denne våren og sommeren. Min tid er min, og den er dyrebar.
God vår ønskes alle som leser dette :)