Bare litt til, så er august 2011 historie.
Det har vært en måned som er vanskelig å glemme, men også vanskelig å huske. Det har skjedd så mye denne måneden, men også nærmest ingenting.
Da august 2011 begynte, var Norge fortsatt preget av det som skjedde den 22. juli. Nyheter og aviser fortalte oss stadig nye ting om terroren og terroristen. Jeg sugde til meg det meste veldig lenge, og lot alt annet bare ligge. Men jeg måtte slutte med det. Hodet ble fylt opp av så mange tanker om ubegripelige ting. Og det gjorde meg veldig sliten.
Hverdagene i august gikk med til jobb og alt det som skjer der. Ganske rutinepreget og forutsigbart var det, men jobben fikk tida til å gå og hodet til å bryne seg på ting. Det var egentlig veldig greit. Men noen dager slet jeg med å huske hva jeg hadde gjort i løpet av dagen.
Noen augustdager husker jeg veldig godt. Noen av de dagene er den helga da min sønn ble invitert til å delta på nasjonal minneseremoni. Han fikk ta med seg sine nærmeste til Oslo, og en av oss fikk bli med ham til Utøya. Det var rart å dra til det stedet som fylte både tv, aviser og ikke minst hodet mitt. Men det var fint også. Fint å få på plass så mange imaginære bilder av hvordan det var der. Det ble et avsluttende kapittel på en hendelse man aldri vil glemme.
På flyet hjem hadde jeg nok en avis i handa som hadde en forside preget av terrordagen. Men overskrifta denne gang var så vakker. "Født den 22. juli" sto det, og bildet var av en alldeles nydelig baby. Jeg vet ikke om det er en gutt eller jente. Fordi jeg gjorde det samme med den avisa som de andre avisene denne måneden. Jeg la den i en bærepose. Den bæreposen skal jeg lete frem en dag. Kanskje når september er over? Eller oktober.... Men ikke enda. Jeg skal tømme hodet mitt, og glemme litt mer av ting jeg ikke ønsker å huske. Det er deilig å tenke på. Å få hodet på plass igjen, og fundere over helt dagligdagse ting.
Så der forsvinner den. August 2011, som er den måneden jeg ikke husker så veldig godt, men som jeg aldri vil glemme...
onsdag 31. august 2011
tirsdag 30. august 2011
Voksen
Tenk over ordet: voksen
Jeg er voksen, føler meg voksen og vet at jeg er voksen. Og det er mange bra sider med det ved å være voksen.
Men...
Dager med utrolig mye å gjøre, er dager da jeg helst ville vært en ungdom.
- For å slippe unna litt av ansvaret og forventningene alle har til meg og det jeg skal klare å utføre. Fordi jeg da hadde kunnet si at jeg ikke har lært det der ennå.
Dager med regninger og lån som skal betales ville jeg helst vært et barn.
- For å få være den som får lommepenger, og ikke den som gir dem. Fordi jeg da ikke hadde hatt ansvaret for å tjene inn noe som helst
Dager der jeg er den teite voksne, som må si nei og lage noen nye regler, er dager jeg ville vært en baby.
- For å være en baby, betyr at det ikke finnes noen regler å følge. Og andre må innrette seg etter dine behov. Enten de liker det eller ikke.
Men...
De dagene jeg kler på meg akkurat det jeg vil, er de dagene jeg elsker å være voksen.
- Fordi jeg ikke lenger sliter med ungdommens usikkerhet og komplekser.
- Fordi jeg vet hvem jeg er og hva jeg liker og vil ha. Og jeg driter i om noen mener noe annet enn meg!
De dagene jeg ser tilbake på min ungdomstid og alle dens erfaringer, er de dagene jeg elsker å være voksen. - Fordi jeg slipper å kjenne den sterke smerten den første kjærlighetssorgen gir. Eller sviket fra en som står deg nær. Eller sorgen over at noen bare blir borte...
- Fordi jeg vet hva det handler om, og vet at livet går videre. Uansett. På godt og vondt.
Men...
Jeg har ikke lyst til å glemme noen av de epokene livet har.
Fordi det har gitt meg så veldig mange forskjellige erfaringer. Og jeg lærer stadig noe nytt.
Det er de dagene jeg elsker å få være meg.
En voksen
Jeg er voksen, føler meg voksen og vet at jeg er voksen. Og det er mange bra sider med det ved å være voksen.
Men...
Dager med utrolig mye å gjøre, er dager da jeg helst ville vært en ungdom.
- For å slippe unna litt av ansvaret og forventningene alle har til meg og det jeg skal klare å utføre. Fordi jeg da hadde kunnet si at jeg ikke har lært det der ennå.
Dager med regninger og lån som skal betales ville jeg helst vært et barn.
- For å få være den som får lommepenger, og ikke den som gir dem. Fordi jeg da ikke hadde hatt ansvaret for å tjene inn noe som helst
Dager der jeg er den teite voksne, som må si nei og lage noen nye regler, er dager jeg ville vært en baby.
- For å være en baby, betyr at det ikke finnes noen regler å følge. Og andre må innrette seg etter dine behov. Enten de liker det eller ikke.
Men...
De dagene jeg kler på meg akkurat det jeg vil, er de dagene jeg elsker å være voksen.
- Fordi jeg ikke lenger sliter med ungdommens usikkerhet og komplekser.
- Fordi jeg vet hvem jeg er og hva jeg liker og vil ha. Og jeg driter i om noen mener noe annet enn meg!
De dagene jeg ser tilbake på min ungdomstid og alle dens erfaringer, er de dagene jeg elsker å være voksen. - Fordi jeg slipper å kjenne den sterke smerten den første kjærlighetssorgen gir. Eller sviket fra en som står deg nær. Eller sorgen over at noen bare blir borte...
- Fordi jeg vet hva det handler om, og vet at livet går videre. Uansett. På godt og vondt.
Men...
Jeg har ikke lyst til å glemme noen av de epokene livet har.
Fordi det har gitt meg så veldig mange forskjellige erfaringer. Og jeg lærer stadig noe nytt.
Det er de dagene jeg elsker å få være meg.
En voksen
tirsdag 23. august 2011
Savn...
Savn er en rar ting. Og man forbinder som oftest savn med noe trist eller negativt.
Jeg tenker på savn som noe som minner deg på at du har hatt noe som var godt. Mange av de tingene man savner kan hentes frem igjen.
Jeg savner sommeren. Selv om den ikke er helt over enda, så savner jeg den. Fordi denne sommeren var så utrolig varm og god. Så da er det kanskje sola jeg savner mest?
Løsning: Ta solarium innimellom. Så holder brunfargen litt lenger, og kanskje jeg føler meg bedre.
Jeg savner å skrive sanger. Jeg vet ikke hvor evnen til å skrive sanger ble av, eller når det skjedde. Fordi det var noe jeg bare gradvis slutta med, og gjorde andre ting.
Løsning: Let frem den blå boka og bla i den. Kanskje jeg nå finner det siste verset i de sangene jeg ikke fikk ferdig sist jeg skrev.
Jeg savner mange mennesker jeg kjenner. Fordi de bor langt unna meg.
Løsning: Dra på besøk, ring eller skriv et kort. Mye mer koselig enn en kommentar på Facebook.
Kanskje jeg har en god løsning til: Skriv en sang om sommeren, og alle gledene den tida gir meg. Så blir savnet til noe veldig positivt. Og da kan jeg glede meg mer til neste sommer og neste gang jeg skal se vennene mine igjen.
Jeg tenker på savn som noe som minner deg på at du har hatt noe som var godt. Mange av de tingene man savner kan hentes frem igjen.
Jeg savner sommeren. Selv om den ikke er helt over enda, så savner jeg den. Fordi denne sommeren var så utrolig varm og god. Så da er det kanskje sola jeg savner mest?
Løsning: Ta solarium innimellom. Så holder brunfargen litt lenger, og kanskje jeg føler meg bedre.
Jeg savner å skrive sanger. Jeg vet ikke hvor evnen til å skrive sanger ble av, eller når det skjedde. Fordi det var noe jeg bare gradvis slutta med, og gjorde andre ting.
Løsning: Let frem den blå boka og bla i den. Kanskje jeg nå finner det siste verset i de sangene jeg ikke fikk ferdig sist jeg skrev.
Jeg savner mange mennesker jeg kjenner. Fordi de bor langt unna meg.
Løsning: Dra på besøk, ring eller skriv et kort. Mye mer koselig enn en kommentar på Facebook.
Kanskje jeg har en god løsning til: Skriv en sang om sommeren, og alle gledene den tida gir meg. Så blir savnet til noe veldig positivt. Og da kan jeg glede meg mer til neste sommer og neste gang jeg skal se vennene mine igjen.
tirsdag 2. august 2011
Jeg gruer meg...
Det er august nå. Den andre dagen i den åttende måneden i året. Det betyr at høsten snart kommer hit nord. Jeg liker høsten, med alle de vakre fargene i naturen. Det er tida etter høsten jeg gruer meg til. Den tida som på samisk kalles for čakčadálvi - høstvinter. Det er den tida før sneen faller, og den er mørk, kald og utrivelig.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig begynte å grue meg for det. Det bare kom over meg. Kanskje var det sola som forsvant bak Oalgevárre som fikk meg til å tenke på den mørke årstida? Jommen om jeg vet.
Jeg har ikke ferie lenger, og det er litt trist. Fordi det markerer at sommeren 2011 snart er historie. En sommer med ganske mange forskjellige opplevelser.
Ferie i Bulgaria sammen med samboer og to av barna, litt mer oppussing av huset vårt, og så den lange helga der en dato vil huskes for alltid.
Nemlig den 22. juli.
Gleder og sorger etter hverandre. Det er sånn livet er. Så da kan jeg vel bare grue meg til den mørke og kalde delen av året. Og heller glede meg til den lyse årstiden står for tur neste gang. Selv om det er et år til...
Fortsatt god sommer, enn så lenge :)
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig begynte å grue meg for det. Det bare kom over meg. Kanskje var det sola som forsvant bak Oalgevárre som fikk meg til å tenke på den mørke årstida? Jommen om jeg vet.
Jeg har ikke ferie lenger, og det er litt trist. Fordi det markerer at sommeren 2011 snart er historie. En sommer med ganske mange forskjellige opplevelser.
Ferie i Bulgaria sammen med samboer og to av barna, litt mer oppussing av huset vårt, og så den lange helga der en dato vil huskes for alltid.
Nemlig den 22. juli.
Gleder og sorger etter hverandre. Det er sånn livet er. Så da kan jeg vel bare grue meg til den mørke og kalde delen av året. Og heller glede meg til den lyse årstiden står for tur neste gang. Selv om det er et år til...
Fortsatt god sommer, enn så lenge :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)