Savn...

Savn er en rar ting. Og man forbinder som oftest savn med noe trist eller negativt.
Jeg tenker på savn som noe som minner deg på at du har hatt noe som var godt. Mange av de tingene man savner kan hentes frem igjen.

Jeg savner sommeren. Selv om den ikke er helt over enda, så savner jeg den. Fordi denne sommeren var så utrolig varm og god. Så da er det kanskje sola jeg savner mest?
Løsning: Ta solarium innimellom. Så holder brunfargen litt lenger, og kanskje jeg føler meg bedre.

Jeg savner å skrive sanger. Jeg vet ikke hvor evnen til å skrive sanger ble av, eller når det skjedde. Fordi det var noe jeg bare gradvis slutta med, og gjorde andre ting.
Løsning: Let frem den blå boka og bla i den. Kanskje jeg nå finner det siste verset i de sangene jeg ikke fikk ferdig sist jeg skrev.

Jeg savner mange mennesker jeg kjenner. Fordi de bor langt unna meg.
Løsning: Dra på besøk, ring eller skriv et kort. Mye mer koselig enn en kommentar på Facebook.

Kanskje jeg har en god løsning til: Skriv en sang om sommeren, og alle gledene den tida gir meg. Så blir savnet til noe veldig positivt. Og da kan jeg glede meg mer til neste sommer og neste gang jeg skal se vennene mine igjen.