Det er august nå. Den andre dagen i den åttende måneden i året. Det betyr at høsten snart kommer hit nord. Jeg liker høsten, med alle de vakre fargene i naturen. Det er tida etter høsten jeg gruer meg til. Den tida som på samisk kalles for čakčadálvi - høstvinter. Det er den tida før sneen faller, og den er mørk, kald og utrivelig.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig begynte å grue meg for det. Det bare kom over meg. Kanskje var det sola som forsvant bak Oalgevárre som fikk meg til å tenke på den mørke årstida? Jommen om jeg vet.
Jeg har ikke ferie lenger, og det er litt trist. Fordi det markerer at sommeren 2011 snart er historie. En sommer med ganske mange forskjellige opplevelser.
Ferie i Bulgaria sammen med samboer og to av barna, litt mer oppussing av huset vårt, og så den lange helga der en dato vil huskes for alltid.
Nemlig den 22. juli.
Gleder og sorger etter hverandre. Det er sånn livet er. Så da kan jeg vel bare grue meg til den mørke og kalde delen av året. Og heller glede meg til den lyse årstiden står for tur neste gang. Selv om det er et år til...
Fortsatt god sommer, enn så lenge :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar