onsdag 31. august 2011

Der forsvinner den...

Bare litt til, så er august 2011 historie.
Det har vært en måned som er vanskelig å glemme, men også vanskelig å huske. Det har skjedd så mye denne måneden, men også nærmest ingenting.

Da august 2011 begynte, var Norge fortsatt preget av det som skjedde den 22. juli. Nyheter og aviser fortalte oss stadig nye ting om terroren og terroristen. Jeg sugde til meg det meste veldig lenge, og lot alt annet bare ligge. Men jeg måtte slutte med det. Hodet ble fylt opp av så mange tanker om ubegripelige ting. Og det gjorde meg veldig sliten.
Hverdagene i august gikk med til jobb og alt det som skjer der. Ganske rutinepreget og forutsigbart var det, men jobben fikk tida til å gå og hodet til å bryne seg på ting. Det var egentlig veldig greit. Men noen dager slet jeg med å huske hva jeg hadde gjort i løpet av dagen.

Noen augustdager husker jeg veldig godt. Noen av de dagene er den helga da min sønn ble invitert til å delta på nasjonal minneseremoni. Han fikk ta med seg sine nærmeste til Oslo, og en av oss fikk bli med ham til Utøya. Det var rart å dra til det stedet som fylte både tv, aviser og ikke minst hodet mitt. Men det var fint også. Fint å få på plass så mange imaginære bilder av hvordan det var der. Det ble et avsluttende kapittel på en hendelse man aldri vil glemme.

På flyet hjem hadde jeg nok en avis i handa som hadde en forside preget av terrordagen. Men overskrifta denne gang var så vakker. "Født den 22. juli" sto det, og bildet var av en alldeles nydelig baby. Jeg vet ikke om det er en gutt eller jente. Fordi jeg gjorde det samme med den avisa som de andre avisene denne måneden. Jeg la den i en bærepose. Den bæreposen skal jeg lete frem en dag. Kanskje når september er over? Eller oktober.... Men ikke enda. Jeg skal tømme hodet mitt, og glemme litt mer av ting jeg ikke ønsker å huske. Det er deilig å tenke på. Å få hodet på plass igjen, og fundere over helt dagligdagse ting.

Så der forsvinner den. August 2011, som er den måneden jeg ikke husker så veldig godt, men som jeg aldri vil glemme...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar