Jeg er en utlending! Tro det eller ei...

Fredag den 13. har vært en lykkedag for meg ved flere anledninger. Men det er mange år siden sist noe spesielt har skjedd meg på den datoen.

Vel, vi har nylig avsluttet fredag den 13. mai. Og det var den dagen jeg opplevde noe veldig rart. Noe jeg aldri har opplevd før. Jeg ble kalt for en utlending. Selv om jeg befant meg i Norge, som alltid har vært mitt hjemland!

Saken er den at jeg var i hjembygda Kautokeino en tur, og da stakk jeg innom Rema 1000. Flere mennesker hilste blidt på meg med et "hei" og et smil. Så oppdaget jeg mora til en klassevenninne av meg innimellom noen hyller. Jeg gjør som enhver god same ville gjort. Jeg hilste på dama med både god dag og et håndtrykk. Hun sprang videre og det gjorde jeg også. Men så møttes vi ved kassa.
Jeg stoppa ved siden av en stabel med sjokoladeposer, så dama passerte meg og sa: "Nå sniker jeg forbi deg i køen". Hvorpå jeg svarte at det var helt greit for meg, at jeg ikke har det travelt.

Og det var da det skjedde. Det var da hun sa: "Ja, du som er utlending har det vel ikke travelt når du er her?"
Jeg spurte henne hvorfor hun kaller meg utlending. Jeg bor i Karasjok, som også er i Norge, akkurat som Kautokeino.
"Nei, det er jo så langt øst, vet du" sa dama, og mumlet videre på noe mens hun stablet varene sine inni en bærepose. "Det er jo i østen at solen stiger opp" sa jeg, "så da kan ikke østen være så veldig ille".
Dama var ferdig med varestabling i poser og forsvant. Jenta i kassa så på meg. Jeg så på henne. Det var en rar situasjon.

Jeg er en utlending i hjembygda mi Kautokeino. Fordi jeg har flyttet østover, til Karasjok. Da jeg kjørte avgårde, kom en følelse snikende. Den følelsen jeg hadde da jeg flyttet fra Kautokeino. At det var et riktig valg. At jeg ikke passet inn mer.

Kanskje jeg alltid har vært en utlending i Kautokeino. Jeg passa kanskje aldri inn noen gang. Ikke vet jeg.
Men en ting vet jeg. Den dama gidder jeg ikke si "god dag" til flere ganger. Jeg likte ikke det hun gjorde. Det hun gjorde var å si at både jeg og alle i bygda jeg nå bor i, er annerledes enn henne, og at hun er bedre enn oss.

Det er sånne stunder jeg er glad og takknemlig over å ha funnet meg godt til rette i øst. I Karasjok. Min nye hjembygd, der jeg trives og velger å bli.

Selv om det for noen representerer utlandet...