Jeg oppdaga det igår. Jeg har helt glemt å blogge!
Kan ikke påstå at jeg fikk en krisefølelse akkurat, men litt irritert på meg sjøl ble jeg. Målet mitt har vært å skrive fire innlegg i måneden. For at det ikke skal bli et skrivepress. Men så klarte jeg altså det kunststykket å blogge bare to ganger i september... Oktober er vi kommet midtveis i, så hvis jeg skal "fylle kvota" for denne måneden, så må jeg blogge med kun noen dagers mellomrom. Trenger bare tre til, for dette innlegget telles jo med.
Men hvorfor glemte jeg bloggen? Jeg vet godt hva som var årsaken til det.
Det er en koselig ting som forårsaket det, og det er nemlig samvær. Samvær med andre mennesker.
En søndag i september dro jeg til Kauto sammen med dattera mi. Den dagen var vi sammen med min søster og far. Den samme dagen rakk jeg å besøke to av mine tanter. Og så fikk jeg gitt en klem til noen som hadde mistet en av sine nærmeste. Alt i alt var det en fin dag.
Den siste måneden har jeg også hatt venninnesamvær flere kvelder etter hverandre. Det har vært fint å sitte med håndarbeid og bare prate i vei om alt og ingenting. Da trenger man ikke lufte tankene sine på en blogg, det skal være sikkert og visst!
Og et samvær som har vært veldig fint, er de timene jeg og samboeren har tatt hundene med og gått tur i skogen. Frisk luft og lett mosjon gjør godt for kropp og sjel. Det er sånne turer man ikke trenger å planlegge, men bare bestemme seg for å gjennomføre når det høver seg.
Så blogg får være blogg, faktisk. Samvær med andre levende mennesker er mye bedre.
Men jeg skal ikke slutte å blogge! Jeg skal blogge når jeg har tid og mulighet. Når jeg ikke har samvær med noen. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar