lørdag 5. november 2011

En dato man ikke glemmer...

I dag skulle vår kjære mor ha fylt 72 år.
Jeg lurer av og til på hvordan hun ville ha sett ut nå. Jeg fikk jo bare se henne bli 59 år, så det er vanskelig å forestille seg.

En ting er sikkert, hun ville sikkert vært like snill som hun alltid var mens hun levde. Hun ville sikkert ha hatt like stor omsorg for oss alle som hun alltid hadde. Selv om hun var veldig syk, så hadde hun en utrolig omsorg og omtanke for oss andre. Spurte om vi hadde det bra, og om det var noe vi trengte. Sine egne behov la hun til side, og lot som at hun hadde det bra selv.

Det er sånne mennesker man sørger veldig over å miste. Fordi de alltid er der, og har tid til deg.
Og dette får meg til å tenke, og ikke minst prøve å lære av. Å ta vare på dem jeg er glad i, og gi dem den støtte og hjelp som de trenger.

Jeg er glad i mamma enda, og jeg savner henne.
Gratulerer med dagen, hvor enn du er akkurat nå.
<3

1 kommentar:

  1. Husker mammaen din godt, Wenche! Tenk at det er så mange år siden hun gikk bort.... <3

    SvarSlett