Nysnø og terrorist-tanker

I morges da jeg sto opp, var bakken dekket av nysnø. Snøen lå der, som et digert blankt ark. Som beviset på en ny tid og en ny start.

Det var litt rart at snøen kom nettopp idag, den 14. november. Dette var dagen mange har snakket om fordi "han" skulle i nytt fengslingsmøte i Oslo.
Dagen idag som det ble diskutert om den skulle være åpen eller lukket. På videolink eller personlig fremmøte. Dette var dagen da verden skulle med egne øyne kunne få se Norges mest omtalte person i år.

Jeg satt på jobb og fulgte med på tv innimellom. Og en stund følte også jeg et visst behov for å vite hvordan "han" ser og høres ut. Fotoforbudet forhindret det. Det gjorde faktisk ingenting. Etter å ha fordøyd alle inntrykk etter tv-sendingene, har jeg kommet frem til at det var nok for meg å få referatene. Jeg trenger ikke se den mannen eller høre stemmen hans.

Jeg er full av beundring for de pårørende og de overlevende ungdommene som møtte opp i Oslo tinghus idag. Jeg kan ikke forestille meg hvilke tanker de hadde denne dagen. Men jeg håper de får ro i sjela nå. At nattesøvnen deres kommer tilbake. Det fortjener de.

Dagens nysnø får være et tegn på at de fleste mennesker får nye sjanser her i livet. Snøen får være vårt blanke ark for denne gang, som vi forhåpentligvis kan tegne vakre gleder og minner på.
Så lar vi terrorist-tankene ligge, og prøver heller å la livet farge vår tilværelse. De liv han ikke fikk tatt, som lever videre og har sjansen til å gjøre store og gode ting i fremtiden.