Alt jeg kan er jo supre greier!

For tiden holder jeg på med ting som er gammelt og nytt.
Det gamle er frynsing av silketørkle. En type håndarbeid som jeg lærte meg i voksen alder, fordi jeg rett og slett ikke hadde tålmodighet til å lære det da jeg var yngre. Min kjære mor var noe fortvilet over min manglende interesse ganske mange ganger, men innfant seg til slutt med situasjonen. Wenche likte bedre å jobbe med hammer og sag enn med nål og tråd.
Men, så ble jeg voksen og fikk lyst til å lære meg det. Det viste seg å være mindre pirkete enn jeg trodde i mine yngre dager, men tidkrevende er det. Så jeg tar mange pauser i frynsinga. Noen pauser varer i flere dager og uker. Men jeg blir ferdig til slutt, og det må jo være poenget med hele greia. Å holde på med det så lenge man trives. Press er ikke moro, for da kan man miste interessen totalt.

Det nye jeg holder på med er f.eks Skype og iPhone. Skype viste seg å være noe skikkelig bra teknologi!
Jeg må innrømme at slike ting har jeg hatt vegring for, likedan som for håndarbeidet i sin tid. Jeg er visst veldig gammeldags, fordi jeg kjenner en liten frykt for den nye teknologien. Sjøl om jeg ser alle fordelene med den, så kvier jeg meg for å ta det i bruk.
Men så viste det seg at iPhone (som jeg stritta i mot nokså lenge) viser seg å være en veldig snop telefon å bruke. Lett og rask. Så nu har jeg lastet ned (heter det det...?) noen apper til den. Spilte noen runder med Hangman på den, og det var morsommere enn det bilspillet jeg hadde på den forrige mobilen min.

Så det jeg kan, viser seg å være supre greier å kunne. Pass på, verden! Snart kommer jeg ut døra, med et nytt silketørkle rundt halsen og en iPhone i veska. På tur til en avtale, gjort via Skype.
En salig blanding av gammelt og nytt. Like nyttige begge deler :)