Året som gikk

Jeg har brukt nyttårsaften og 1. nyttårsdag til å se på og lese kavalkader av året 2011.

Jeg hadde helt glemt en del av det som skjedde. Drapene på Bin Laden og Gaddafi var to ting jeg helt hadde glemt. Men jeg husket på eurokrisen, den arabiske våren, Hurtigruten minutt for minutt, voldtektsbølgen i Oslo, fredsprisvinnerne, tsunamien i Japan og selvfølgelig 22. juli.

Euro er jo noe jeg møter på bare to mil unna Karasjok, så da klarer man å følge med. Egypt er et land jeg alltid har hatt lyst å reise til. Min arbeidsgiver sendte verdens lengste direktesending. Oslo har jeg bodd i. Fredsprisen deles ut på min søsters bursdag. Japan er et land jeg alltid har vært fascinert av og sønnen min overlevde 22. juli. Det har en personlig mening, så derfor husker jeg vel nettopp de hendelsene.

Det fine midt oppi alt det der, er at jeg finner igjen en person jeg har tenkt mye på i over 20 år. Min favorittlærer fra gymnastiden som har flyttet tilbake til Japan, ble intervjuet av NRK Sapmi om hvordan hun opplevde jordskjelvet og tsunamien den 11. mars. Tenk, jeg som er en aktiv bruker av Facebook hadde faktisk ikke engang tenkt tanken på å søke etter henne der. Men der var hun, og så ble vi venner der. I desember lærte jeg meg å bruke Skype, og fikk jammen prate med henne også! Det å prate med mennesker man ikke har hatt kontakt med på mange år, er noe spesielt. Men våre samtaler gikk lekende lett, og det var både lystig og alvorlig. Håper den kontakten holdes ved like, tross stor tidsforskjell :)

Sommeren 2011 var egentlig en meget bra sommer.
Først dro jeg, samboeren og to av ungene til Bulgaria i en uke. Det var en fin tur, der vi fikk sett oss litt rundt. Ikke bare ligge på stranda. Det var nemlig ikke så bra vær mens vi var der, så da ble leiebil en fin ting å ha. Så billig ferie tror jeg ikke jeg har hatt noen gang. Men Bulgaria blir vel etterhvert et dyrere land å feriere i, det også.

Sommeren i Karasjok var fantastisk. Det var varmt og deilig, og jeg hadde lyst til å bare være hjemme, uten noen mål og mening. Og det gjorde jeg, mens jeg innimellom pusset og malte mur mens svetten silte. Ferien gikk unna, og jeg trivdes.
Så kom min siste feriedag, den 22. juli. Den har jeg selv og andre beskrevet tidligere, så det lar jeg være denne gangen.

Hva har da 2011 lært meg?
Jo, at de onde blir innhentet for sine gjerninger før eller siden. Å nyte tiden sammen med mennesker man er glad i, er veldig viktig. Kjærlighet, toleranse og medmenneskelighet er noe av det beste i livet. Og det som ikke tar livet av deg, vil gjøre deg sterkere.
Det er de tingene jeg tar med meg inn i 2012. Et år der jeg skal huske på å vise mine nærmeste hvor mye de betyr for meg. Det er mitt største mål dette året. Så får dietter og annet svada bare være for min del.

Godt nytt år, alle i mitt lille land og andre steder på vår vidunderlige jord!