Jeg skulle inn på Esso og betale for en burger til Rebekka, som skulle spise noe før hun dro med bussen til Alta. Ved disken hadde de noe jeg fikk UTROLIG lyst på. Vaffel med brunost. Siden 11. februar i år har jeg ikke spist noen søtsaker, kaker eller andre fristelser, og det har gått veldig greit.
Men jeg har sprukket for ikke lenge siden. Det skjedde i Barcelona, på klasseturen til min datter. Jeg spiste sjokoladekake (og jeg er ikke så veldig glad i kaker...) og den smakte faktisk KJEMPEGODT!
Det var en så god kake at det frista å kjøpe et stykke til, men jeg lot være.
Et par dager senere, da klassen var oppe på Tibidabo-fjellet, så kjøpte jeg en is. Den smakte KJEMPEGODT, og det frista faktisk å kjøpe en til. Men jeg gjorde ikke det. Jeg motsto fristelsen.
Dagen etter det igjen, etter at jeg hadde vært opp i tårnene i Sagrada Familia og gått ca 260 trappetrinn ned, satte jeg meg på en kafé. Der hadde de vafler, og jeg bestilte en. Tenkte at jeg kunne unne meg det, siden jeg var på utenlandstur og hadde gått såpass mange trappetrinn. En hel workout, nærmest. Da jeg fikk vaffelen på bordet, så jeg at de hadde tømt masse smelta sjokolade oppå vaffelen. Den smakte KJEMPEGODT...! Men å bestille en til var utenkelig, på grunn av all sjokoladen jeg hadde fått i meg.
Jeg spiste ikke noen flere søte fristelser på den turen. Men så dro jeg på jobbreise til Kristiansand uka etter. Der hadde vi noen pauser i løpet av en lang møtedag, og da serveres det jo diverse ting, som frukt, grønnsaksstenger og bittesmå kakestykker. Jeg falt for fristelsen og tok litt av alt. Jeg hadde ingen dårlig samvittighet over glasset med fruktbiter i eller grønnsaksstengene, men over den ene lille kakebiten jeg tok...
Jeg klarte bare ikke å la være, og falt for fristelsen - nok en gang. Svake menneske.... Og jeg fortsatte å være svak. På tur hjem, på Gardermoen, begynte jeg å kjede meg. Så jeg kjøpte meg en kopp kaffe, og.... en vaffel med brunost på...! Den smakte KJEMPEGODT, og jeg fikk lyst på en til. Men jeg klarte å la være. Det får da være nok for denne gang, Wenche - sa jeg til meg sjøl. Derfor klarte jeg å la være å kjøpe den vaffelen på Esso idag, men tru om jeg klarer å være like flink neste gang?
Jeg får håpe det, fordi jeg har faktisk likt å ha en tydelig midje igjen. Og det vil være synd å ødelegge for flere måneders slit med trening og lavkarbodiett.
Men det er vanskelig, fordi fristelser finnes overalt. Og særlig de dagene da jeg hører en indre stemme si: "Bare ta en. Det gjør ingenting..."
Så jeg skal kjempe videre, og motstå de fleste fristelser. Garanterer ikke at jeg motstår dem alle, særlig ikke vafler med brunost på..... Fordi det smaker faktisk KJEMPEGODT......
Et par dager senere, da klassen var oppe på Tibidabo-fjellet, så kjøpte jeg en is. Den smakte KJEMPEGODT, og det frista faktisk å kjøpe en til. Men jeg gjorde ikke det. Jeg motsto fristelsen.
Dagen etter det igjen, etter at jeg hadde vært opp i tårnene i Sagrada Familia og gått ca 260 trappetrinn ned, satte jeg meg på en kafé. Der hadde de vafler, og jeg bestilte en. Tenkte at jeg kunne unne meg det, siden jeg var på utenlandstur og hadde gått såpass mange trappetrinn. En hel workout, nærmest. Da jeg fikk vaffelen på bordet, så jeg at de hadde tømt masse smelta sjokolade oppå vaffelen. Den smakte KJEMPEGODT...! Men å bestille en til var utenkelig, på grunn av all sjokoladen jeg hadde fått i meg.
Jeg spiste ikke noen flere søte fristelser på den turen. Men så dro jeg på jobbreise til Kristiansand uka etter. Der hadde vi noen pauser i løpet av en lang møtedag, og da serveres det jo diverse ting, som frukt, grønnsaksstenger og bittesmå kakestykker. Jeg falt for fristelsen og tok litt av alt. Jeg hadde ingen dårlig samvittighet over glasset med fruktbiter i eller grønnsaksstengene, men over den ene lille kakebiten jeg tok...
Jeg klarte bare ikke å la være, og falt for fristelsen - nok en gang. Svake menneske.... Og jeg fortsatte å være svak. På tur hjem, på Gardermoen, begynte jeg å kjede meg. Så jeg kjøpte meg en kopp kaffe, og.... en vaffel med brunost på...! Den smakte KJEMPEGODT, og jeg fikk lyst på en til. Men jeg klarte å la være. Det får da være nok for denne gang, Wenche - sa jeg til meg sjøl. Derfor klarte jeg å la være å kjøpe den vaffelen på Esso idag, men tru om jeg klarer å være like flink neste gang?Jeg får håpe det, fordi jeg har faktisk likt å ha en tydelig midje igjen. Og det vil være synd å ødelegge for flere måneders slit med trening og lavkarbodiett.
Men det er vanskelig, fordi fristelser finnes overalt. Og særlig de dagene da jeg hører en indre stemme si: "Bare ta en. Det gjør ingenting..."
Så jeg skal kjempe videre, og motstå de fleste fristelser. Garanterer ikke at jeg motstår dem alle, særlig ikke vafler med brunost på..... Fordi det smaker faktisk KJEMPEGODT......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar