Det er Norges dag, så det så...

Hurra og gratulerer med dagen, alle sammen!

Dagen kalles barnas dag, grunnlovsdag og nasjonaldag. Kjært barn har mange navn. Det er vel derfor denne dagen også skaper forskjellige debatter. Ganske ofte handler debattene om hva som passer seg å gjøre på selveste 17. mai eller ikke. 

Flagg debatteres vel oftest. Man diskuterer hvilke flagg man kan bruke i barnetogene, og hvorfor man bør holde seg til den og den flaggtradisjonen.

Så sitter jeg her da, og følger med på tv og ser på det som skjer denne dagen da vi feirer Norges grunnlov fra 1814. En lov som hegner om så mangt, og verner om meget. Slik at Norge skal føles som et godt land å bo i.

Jeg glemmer ikke det året da debatten dreide seg om det passet å bruke andre lands flagg i 17. maitoget i hovedstaden. Det kom argumenter for og imot, og debatten varte og rakk. Det ble ingen andre lands flagg i toget, hverken da eller siden.

Så ble folket spurt om hva de syntes om at sameflagget vaier på selveste 17. mai. Dermed fikk vi nok en debatt, om samene bør holde flaggene sine unna denne dagen, og heller se seg fornøyde med å få bruke flagget den 6. februar. Noen spede røster nevnte at på samenes nasjonaldag ble det flagget med to flagg, men det brydde ikke majoriteten seg om noe nevneverdig. Det er Norges dag, og da flagger man med det norske flagget. Så det så!

Jeg venter på den dagen da den nasjonale debatten blir som følger: Noen stiller spørsmål ved om hva i alle dager 17. maitog har å gjøre i Nepal, Singapore, Los Angeles, Kamerun, Thailand og andre steder rundt om i verden? Da det blir opphetede samtaler om det er riktig av nordmenn bosatt i utlandet å kreve retten til å feire en grunnlovsdag i et land som ikke omfattes av den feirede loven.

Da kommer argumentene for og i mot, om at man skal vise toleranse og medmenneskelighet, og tenke på de norske barna i utlandet som skal få kjenne nasjonalfølelsen for moderlandet Norge. Selv om de sjelden eller aldri har vært der.

Glemt er da den lille jenta fra Kamerun og den lille gutten fra Irland som begge bor i Oslo, og føler en tilhørighet til både Norge og sitt opphavsland. Dem er det ikke så nøye med, fordi de bør bære det norske flagget siden de er i Norge.

Jeg spør, hvorfor kan det norske flagget bæres overalt i verden, men andre lands flagg hører ikke hjemme i Norge? Hvor er den toleransen og medmenneskeligheten vi påstår å være forkjempere av? Hvorfor lurer vi fortsatt på at rasisme og mobbing ikke minker, men heller øker?

Jeg har alltid flagget med det norske flagget på 17. mai, men det gjør jeg kun i Norge. Og hvis jeg noen gang i fremtiden befinner meg i et fremmed land på denne dagen, så skal den få lov til å være den dagen det er i landet jeg er i. En helt vanlig maidag.