Det å være same er ikke lett. Man blir trakassert og mobbet for sin etnisitet. Og de fleste fordømmer det.
Vi husker vel alle historien om samejenta som ble forsøkt påtent, og om samene i Tromsø som fikk høre mye ubehagelig etter at byen ble erklært å være en norsk by, og ikke samisk.
Jeg skal være den første til å si at jeg hater rasisme. Jeg blir både skamfull og oppgitt over at noen mennesker synes det er greit å sette seg over andre. Å dømme andre fordi de er annerledes. Jeg har selv fått høre negative ting om meg selv og mitt folk, men etterhvert har jeg lært å ikke tolerere det. Jeg har sagt dem midt imot, og de fleste beklager seg. De innrømmer sin uvitenhet, og at de bærer på en "arvesynd". De har fått høre fra barnsben av at samer og det samiske er noe negativt. Dem som beklager seg er det lett å tilgi, og faktisk synes synd på. De visste ikke bedre. Kanskje de kan omvendes, og at det ikke er for sent å få dem på bedre tanker.
Så over til det jeg sliter med å forstå. Og det er å skjønne hva enkelte samer tenker på. Legg merke til, jeg sier enkelte - ikke alle! Men noen samer er raske å fordømme fremmede mennesker, og ofte utfra deres hudfarge og etnisitet. Stakkars den som kommer til vårt kjære Sameland som har litt mørkere hudfarge enn oss - og prøver å bosette seg her! Kjeltringer. Uærlige mennesker. Kriminelle. "De der skal vi holde oss unna...." For ikke å snakke om romfolket som ser ut til å være mer plagsomme nå enn noen gang tidligere.
Jeg er medlem av gruppene "Gamle Karasjokbilder" og "Gamle bilder fra Kautokeino" på Facebook. Man skal ikke mange år tilbake i tid før man ser det ene bildet etter det andre som minner om romfolket. Men de menneskene har samiske navn og kofter på. Og vi er stolte over disse forfedrene våre, enda så stakkarslige de ser ut. Skitne i ansiktet foran en lavvu.
"Tidene har forandret seg", sier du da. Joda, for samene. Vi har blitt moderniserte. Vi har fått goder og rettigheter. Og vi lever i velstand. Men ikke alle mennesker har kommet dit hvor vi har kommet oss. Det aksepterer vi ikke. Vi fordømmer. Fordi de fleste av oss som lever i 2013 har aldri opplevd hvordan nød og fattigdom føles. Vi har ingen som helst forutsetning for å skjønne hvorfor en utenlandsk familie velger å flytte til en plass der det ikke er andre utlendinger. De fleste av oss fordømmer før vi vet deres historie. Fordi de er ikke som oss. De passer ikke inn i vårt samfunn. Og tenk, de forventer rettigheter på lik linje som oss. De forstår ikke alt av lover og regler, og prater dårlig norsk, men starter opp bedrifter og prøver å klare seg. De får jo tilbud om norskundervisning, men det er ikke under tvang. Slik som vi stakkars samer opplevde det. For vi hadde det virkelig jævlig, og det må for all del ikke glemmes. Det er oss det er synd på. Selv om våre barn lærer samisk på skolen. Selv om vi har klart å ta vare på vår egen kultur. Selv om våre tradisjoner fortsatt går i arv.
Nei, det er vi samer som har det tungt i dagens samfunn. Derfor har vi vel rett til å fordømme de andre som er svakere enn oss. Uten at noen skal kalle oss for rasister...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar