Kjerringa mot strømmen

Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg ikke er noe særlig glad i regler. Jeg forstår at man må ha dem, og at et samfunn uten regler ville vært ganske så kaotisk. Jeg vet også så inderlig godt hvorfor noen av oss misliker regler. Det er fordi vi ikke har laget dem sjøl.

Jeg ble å fundere litt over dette i dag mens jeg vaska huset. Ja, det er mandag i dag og den har vel aldri blitt kalt for vaskedag. Det er fredag som er vaskedag. Det er også en regel. Huset skal vaskes før helga. Jeg har aldri helt skjønt poenget med fredagsvask. Etter en lang og slitsom arbeidsuke skal man liksom tyne de siste kreftene man har til å ta husvasken. Enda man har mest lyst til å krølle seg sammen på sofaen og bare ligge der og ikke gjøre noe. 

Det er sikkert mange som vasker huset på fredag fordi "det bare er sånn", uten å ha tenkt over hvorfor det skal skje nettopp på fredag. Jeg for min del er mest energisk i begynnelsen av uka, så dermed passer jeg best å være en mandagsvasker. De gangene jeg gidder å vaske, vel og merke. 

Her om dagen var det en som sa til meg at jeg aldri hadde passet å være fotballspiller. Jeg ville aldri livet godtatt at noen gir meg gult kort eller sagt til meg at jeg var offside. Og jeg er enig med vedkommende. Jeg har faktisk prøvd å spille fotball i mine yngre dager. Det var slitsomt for meg at så mange som 11 personligheter skulle prøve å fungere sammen til et felles mål. Hvis en stakkar var treg å reagere, så var det straks kjeft å få fra alle lagkameratene. Jeg fant ut at det ikke var noe for meg, så jeg prøvde meg som keeper. Men du verden så vondt en fotball i full fart gjør når den treffer deg midt i fleisen! Så der endte min fotballkarriere. Det var sikkert ikke et tap for idretten i Kautokeino. Heller en frustrasjon mindre for den som var trener for jentelaget i den tida.

Det er et ordtak som sier: BORTE BRA. HJEMME BEST. 

Og jeg skjønner godt hvorfor det heter det. I sitt eget hjem er man omgitt av regler man sjøl har funnet på og fått tilpasset til ens egen familie. Det er ingen andre mennesker som har kommet inn døra og ramset opp en haug av alskens regler. Det er vel kanskje derfor man blir litt snurt hvis noen stiller seg undrende til at man gjør sånn eller sånn, og lurer på hvorfor man ikke heller gjør slik og slik. 

Ute i verden blir man kalt for kjerringa mot strømmen straks man ikke føyer seg eller alle reglene som finnes. Og det er ganske mange som har kalt meg det opp gjennom årene. Jeg synes jo ikke at jeg er kjerringa mot strømmen, men velger å kalle det for "min egen måte å gjøre ting på". 

Hva gjør det vel at jeg noen ganger maler nedenifra og opp? Så lenge jeg ikke plager noen andre mens jeg holder på er det vel ikke farlig? Joda, jeg vet at det blir stygt hvis malinga renner nedover og lager striper, men det kan jeg jo gå over litt senere med kost. Hvis jeg vil....eller husker.....