onsdag 1. juni 2011

Venter på midnattssolformørkelse

Sent i kveld 1. juni skal det være midnattssolformørkelse. Jeg visste ikke at det var noe som het det, men det høres så fascinerende ut at jeg skal se etter den. Jeg som så mange andre her i Nord-Norge.

NASA følger også med på denne formørkelsen. Fordi den går ikke an å se så mange steder på jordkloden.

Solformørkelser og måneformørkelser er noe som skjer sjelden visse steder på jorda, så det at denne type formørkelse er særegent for Skandinavia, er jo bare fint. Vi fortjener jo også at det er noe som er "bare vårt". Som gjør vår del av verden til noe spesielt. Ikke det at vi ikke har spesielle ting her utenom formørkelsen.

I Skandinavia finnes mitt folk, samene. Vi er spesielle fordi vi har eget språk, egne klær og tradisjoner. Vi bor i fire land, og i alle disse landene har man utrolig mye mygg. Hvis ikke det er spesielt, så vet ikke jeg... Og mygga varer lengre enn en midnattssolformørkelse, så da er vel det mer spesielt? Sikkert ikke, for jeg har aldri hørt at NASA gidder å følge med på myggsvermene våre.

I det nordligste Skandinavia finnes det spesielt dårlige veier. Jeg trur det er den spesielle naturen vår som gjør det. Ny og fin asfalt er fin kun i noen år før den er sprukket og humpete. Så det turistene våre får se når de kommer hit, er ekstremt vakker natur der de suser avgårde på veier som er ekstremt dårlige. De føler sikkert at de har kommet til verdens ende, og det er garantert en spesiell følelse!

Her jeg sitter, så må jeg tenke over hva som egentlig er spesielt og særeget med stedet jeg bor. Det er vel kanskje ikke så mye i mine øyne, men for dem som besøker Finnmark så er det vel det. Like mye som jeg synes at andre land har sine særegenheter når jeg besøker dem. Noe som er spesielt for meg, er Eiffeltårnet i Paris. Og det er ikke sikkert jeg hadde syntes det hvis Eiffeltårnet sto i Karasjok. Da ville den vært dagligdags.

Men midnattssola er og blir noe spesielt, for meg som for turistene som kommer hit for å se den. Den gir så mye glede når den endelig er her, og da kjenner jeg hvor mye jeg har savna den.

Så jeg kjenner nå at jeg gleder meg til å se midnattssolformørkelsen. Bare noen timer igjen. Og heldigvis forsvinner sola bare for en liten stund denne gang. Den har jo nettopp kommet, så det ville vært ille å "miste" den igjen.

God formørkelse til alle som får sett den! Kanskje jeg klarer å få tatt bilde av den. Hvis jeg får det til, så publiserer jeg det her :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar