Lykken er å finne langs veien, ikke ved enden av veien, for da er reisen slutt

Overskriften i denne bloggen er noen kloke ord om livet som jeg fant på nett idag. Og det fikk meg til å tenke over livet mitt så langt. Wenche Maries liv gjennom 44 år.

Jeg har hatt et godt liv, men selvfølgelig ikke som å leve på en rosa sky. Det har vært noen regnværsdager også, for å si det sånn. Etter at jeg fylte 40 for noen år siden, har jeg tenkt ganske nøye over livet mitt. Alle mine valg oppover årene, og alle de erfaringene jeg har høstet underveis. 

Jeg tror at den dagen jeg sitter med mitt barnebarn på fanget, så vil jeg kunne si at bestemor har levd et bra liv. For det føles sånn. 

Noen av mine voksne år har ikke vært så bra, men de har ført til at jeg har modnet som menneske. 

Livet i seg selv består stort sett av valg. Mennesket må hele tiden foreta valg i en eller annen form. Vi velger oss en utdannelse, en karriere, å få barn, en partner osv. Og hver gang vi har foretatt et valg, så tror vi at vi vet hvordan livet vårt vil bli. Men det er det vi slett ikke vet. Hvert valg fører oss til nye utfordringer. De fleste dagene vil gi oss store gleder, men mange ganger blir det slik at de mørkeste dagene er de vi husker best - og som sitter lengst i minnene våre.

Å være i den alderen jeg er i nå, over 40, er faktisk ganske rikt på mange måter. Det er i denne alderen man nyter godt av det man har lært oppover årene. Man kjenner til momentene man står ovenfor, og faren for å velge galt er betydelig mindre.

Jeg har gjort mange valg i mitt voksne liv som har ført meg dit jeg befinner meg idag. Og det er først det siste året jeg med sikkerhet kan si at jeg er tilfreds med livet mitt. Det bekrefter lykkefølelsen som jeg kjenner snike seg inn i kroppen oftere enn før. 

Det har jeg tenkt litt på, at hva det kan komme av. Og jeg innser at det er alle mine leveår jeg kan takke for det. Underveis i min livsvandring har jeg brukt mine erfaringer, både positive og negative, og valgt utfra dem hvilke nye veier jeg bør velge. Nå kan jeg kjenne igjen potensielle fallgruver når de nærmer seg, og lettere se hvordan ting kan håndteres.

Jeg må bare konstatere at jeg er fornøyd med alt jeg har opplevd så langt i livet mitt. Og jeg gleder meg til fortsettelsen av nettopp dette året, fordi det har begynt så bra. I januar fikk jeg gleden av å bli kona til ham jeg stoler mest på. Nettopp det er en dag jeg tenker tilbake på med glede. Det var ingen stor fest med massevis av gjester, men en helt privat dag med bare oss og våre barn tilstede. Den gleden skal få lov til å være min veiviser i 2013, og minne meg på de GLEDENE livet byr på. Så kan de negative dagene gå litt mer i glemmeboka, og heller gi plass til de positive.