Det er Norges dag, så det så...

Hurra og gratulerer med dagen, alle sammen!

Dagen kalles barnas dag, grunnlovsdag og nasjonaldag. Kjært barn har mange navn. Det er vel derfor denne dagen også skaper forskjellige debatter. Ganske ofte handler debattene om hva som passer seg å gjøre på selveste 17. mai eller ikke. 

Flagg debatteres vel oftest. Man diskuterer hvilke flagg man kan bruke i barnetogene, og hvorfor man bør holde seg til den og den flaggtradisjonen.

Så sitter jeg her da, og følger med på tv og ser på det som skjer denne dagen da vi feirer Norges grunnlov fra 1814. En lov som hegner om så mangt, og verner om meget. Slik at Norge skal føles som et godt land å bo i.

Jeg glemmer ikke det året da debatten dreide seg om det passet å bruke andre lands flagg i 17. maitoget i hovedstaden. Det kom argumenter for og imot, og debatten varte og rakk. Det ble ingen andre lands flagg i toget, hverken da eller siden.

Så ble folket spurt om hva de syntes om at sameflagget vaier på selveste 17. mai. Dermed fikk vi nok en debatt, om samene bør holde flaggene sine unna denne dagen, og heller se seg fornøyde med å få bruke flagget den 6. februar. Noen spede røster nevnte at på samenes nasjonaldag ble det flagget med to flagg, men det brydde ikke majoriteten seg om noe nevneverdig. Det er Norges dag, og da flagger man med det norske flagget. Så det så!

Jeg venter på den dagen da den nasjonale debatten blir som følger: Noen stiller spørsmål ved om hva i alle dager 17. maitog har å gjøre i Nepal, Singapore, Los Angeles, Kamerun, Thailand og andre steder rundt om i verden? Da det blir opphetede samtaler om det er riktig av nordmenn bosatt i utlandet å kreve retten til å feire en grunnlovsdag i et land som ikke omfattes av den feirede loven.

Da kommer argumentene for og i mot, om at man skal vise toleranse og medmenneskelighet, og tenke på de norske barna i utlandet som skal få kjenne nasjonalfølelsen for moderlandet Norge. Selv om de sjelden eller aldri har vært der.

Glemt er da den lille jenta fra Kamerun og den lille gutten fra Irland som begge bor i Oslo, og føler en tilhørighet til både Norge og sitt opphavsland. Dem er det ikke så nøye med, fordi de bør bære det norske flagget siden de er i Norge.

Jeg spør, hvorfor kan det norske flagget bæres overalt i verden, men andre lands flagg hører ikke hjemme i Norge? Hvor er den toleransen og medmenneskeligheten vi påstår å være forkjempere av? Hvorfor lurer vi fortsatt på at rasisme og mobbing ikke minker, men heller øker?

Jeg har alltid flagget med det norske flagget på 17. mai, men det gjør jeg kun i Norge. Og hvis jeg noen gang i fremtiden befinner meg i et fremmed land på denne dagen, så skal den få lov til å være den dagen det er i landet jeg er i. En helt vanlig maidag.

Fridager

- Tenk at alle får fri på grunn av de kristne! Det sa min datter da jeg kjørte henne til skolen i dag. Vel vitende om at det var den siste skoledagen denne uka. I dag er det ikke fri, selv om det er FRIgjøringsdagen i dag. Men i morgen 9. mai 2013, da er det fri fordi det er Kristi himmelfartsdag. Den kommer alltid på en torsdag, og hver gang den står for døra kjenner jeg at jeg savner å være skoleelev. Fordi man mest sannsynlig ikke trenger å komme på skolen fredagen etter.

Mai måned i år består av den ene fridagen etter den andre. Helligdager i fleng. Heldigvis havna ikke 1. mai på en lørdag eller søndag, for da hadde den jo vært helt bortkasta. Men å ha den på en onsdag var ikke helt perfekt det heller...

Min datter var kanskje litt forundret over det faktum at til og med ateister har fri på kristne dager. Jeg skal ikke slenge ut en mening om at "dem som ikke tror på Gud burde jobbe". Det er bare tull. Men hun har et poeng. Så det med Jesus bringer ro og tid til refleksjon, uansett om man tror på ham eller ikke...

Men, så sitter jeg her da. Vel vitende om at jeg har fri i morgen, og jobb på fredag. Langhelg? Nesten. Jeg blir ikke å gjøre noe spesielt denne helga. Mest sannsynlig blir det vask av bil og campingvogn som blir mine sysler på den dagen da vår Frelser dro til himmels, hjem til sin far.
Fordi, neste helg er det langhelg. For meg også! Så DA skal jeg på campingtur. Hvor, det vet jeg ikke. Men ut i Guds frie natur blir det. Garantert.

Jeg klager ikke, bare konstaterer at det er mange fridager etter hverandre, og at det føles godt å ha dem!

Gode fridager ønskes til alle og enhver :)

Rasisten - hvem er det...?

Det å være same er ikke lett. Man blir trakassert og mobbet for sin etnisitet. Og de fleste fordømmer det.
Vi husker vel alle historien om samejenta som ble forsøkt påtent, og om samene i Tromsø som fikk høre mye ubehagelig etter at byen ble erklært å være en norsk by, og ikke samisk.

Jeg skal være den første til å si at jeg hater rasisme. Jeg blir både skamfull og oppgitt over at noen mennesker synes det er greit å sette seg over andre. Å dømme andre fordi de er annerledes. Jeg har selv fått høre negative ting om meg selv og mitt folk, men etterhvert har jeg lært å ikke tolerere det. Jeg har sagt dem midt imot, og de fleste beklager seg. De innrømmer sin uvitenhet, og at de bærer på en "arvesynd". De har fått høre fra barnsben av at samer og det samiske er noe negativt. Dem som beklager seg er det lett å tilgi, og faktisk synes synd på. De visste ikke bedre. Kanskje de kan omvendes, og at det ikke er for sent å få dem på bedre tanker.

Så over til det jeg sliter med å forstå. Og det er å skjønne hva enkelte samer tenker på. Legg merke til, jeg sier enkelte - ikke alle! Men noen samer er raske å fordømme fremmede mennesker, og ofte utfra deres hudfarge og etnisitet. Stakkars den som kommer til vårt kjære Sameland som har litt mørkere hudfarge enn oss - og prøver å bosette seg her! Kjeltringer. Uærlige mennesker. Kriminelle. "De der skal vi holde oss unna...." For ikke å snakke om romfolket som ser ut til å være mer plagsomme nå enn noen gang tidligere.

Jeg er medlem av gruppene "Gamle Karasjokbilder" og "Gamle bilder fra Kautokeino" på Facebook. Man skal ikke mange år tilbake i tid før man ser det ene bildet etter det andre som minner om romfolket. Men de menneskene har samiske navn og kofter på. Og vi er stolte over disse forfedrene våre, enda så stakkarslige de ser ut. Skitne i ansiktet foran en lavvu.

"Tidene har forandret seg", sier du da. Joda, for samene. Vi har blitt moderniserte. Vi har fått goder og rettigheter. Og vi lever i velstand. Men ikke alle mennesker har kommet dit hvor vi har kommet oss. Det aksepterer vi ikke. Vi fordømmer. Fordi de fleste av oss som lever i 2013 har aldri opplevd hvordan nød og fattigdom føles. Vi har ingen som helst forutsetning for å skjønne hvorfor en utenlandsk familie velger å flytte til en plass der det ikke er andre utlendinger. De fleste av oss fordømmer før vi vet deres historie. Fordi de er ikke som oss. De passer ikke inn i vårt samfunn. Og tenk, de forventer rettigheter på lik linje som oss. De forstår ikke alt av lover og regler, og prater dårlig norsk, men starter opp bedrifter og prøver å klare seg. De får jo tilbud om norskundervisning, men det er ikke under tvang. Slik som vi stakkars samer opplevde det. For vi hadde det virkelig jævlig, og det må for all del ikke glemmes. Det er oss det er synd på. Selv om våre barn lærer samisk på skolen. Selv om vi har klart å ta vare på vår egen kultur. Selv om våre tradisjoner fortsatt går i arv.

Nei, det er vi samer som har det tungt i dagens samfunn. Derfor har vi vel rett til å fordømme de andre som er svakere enn oss. Uten at noen skal kalle oss for rasister...