Det er varmt i Karasjok for tida. VELDIG varmt. I skrivende stund viser gradestokken 30,4 grader i stua, mens det er 23,7 utenfor vinduet.
Det kjennes som om hodet skal smelte snart. Og jeg føler ubehag. Jeg tror ikke at jeg har følt at varme er ubehagelig siden juni 1997, da jeg var høygravid. Da var det varmt, og aller verst var det i magen min.
Jeg er ikke høygravid nå, men føler ubehag likevel. Jeg misliker å svette, og det er det jeg gjør akkurat nå.
I fjor hadde vi en kald og regnfull sommer. Vi gikk rundt og klagde over at sola var fraværende, og alle mislikte det kalde gufne været. Folk reiste til Syden for å få litt varme i kroppen og litt farge på huden.
Så håpet vi på at neste sommer skulle bli bedre. Vel, den har vært tusen ganger bedre så langt. Men vi er fortsatt ikke fornøyde med været. Fordi det nå er så altfor varmt...
Gud gjør virkelig det beste han kan, tror jeg. Men vi mennesker er vanskelige å tilfredsstille. Vi klager alltid. Det er aldri bra nok, uansett.
Det er veldig synd.
Jeg skal i allefall prøve å glede meg over alle solskinnsdager i tida fremover. Så får jeg heller klage over ting som er verd å klage over.
Fortsatt god sommer! Nyt varmen mens den er her :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar