Handywoman = meg

Åh, jeg er både stolt og fornøyd! Med meg selv, faktisk!
Jeg gjør for tiden mange ting jeg egentlig ikke kan, og jeg får det nokså bra til. Fagfolk hadde sikkert funnet mye å sette fingeren på, men det er ikke så nøye. Så lenge det duger for meg er det bra nok.

Jeg er endelig ferdig med å pusse grunnmuren på huset vårt. Nesten, da. Men det er like før jeg kan si at nå skal det ikke pusses mer på den. Det er faktisk nokså vanskelig, og ikke minst pirkete. Og så er det skikkelig irriterende når alt detter ned igjen, to sekunder etter at du klisja det på. Jeg mistet tålmodigheten to ganger i dag, men tok meg sammen like fort som jeg ble utålmodig. Tenkte "jeg er snart ferdig, jeg er snart ferdig, det blir så bra, det blir så bra, det blir så bra". Pluss at jeg nynna på en sang. Da gikk det bedre, og ingenting datt ned mer.

Etter hvert nye ferdigpussede område smilte jeg for meg selv. Fordi jeg så lyset i enden av tunnelen. Jeg var snart ferdig! Så da jeg endelig la siste hånd på verket (for i dag...), kjente jeg en god tilfredshet og stolthet krype innover meg. Det er deilig å være fornøyd med seg selv! Den følelsen burde man ha mye oftere i hverdagen. Kanskje man hadde hatt det mye, mye bedre med seg selv da?

En annen ting jeg egentlig ikke kan, er å skifte verandabord. Men det skal jeg prøve å få til om noen dager. Stabelen med bord er allerede levert, så det er egentlig bare å sette i gang. Jeg må bare pusse muren ferdig først. Og så male den. Pluss at garasjen bare mangler et strøk til før den er ferdigmalt.

Men jeg rekker alt dette før ferien min er over for i år. Jeg er jo en handywoman, så jeg skal nok få det til!
Hvis ikke, så kan jeg alltids gjøre det ferdig etter jobb. Bare det blir ferdig alt sammen før sneen kommer, så er det ikke farlig :)